Ølakademiets lille ølskole

150313_ol-flasker141103_bildeskygge_800px Foto: Frode Henriksen

Flere butikk-kjeder satser nå på et godt ølutvalg – og det er hyggelig at norske handtverksbryggerier er godt representert. Skal du ha øl over 4,7% er det likevel Vinmonopolet som gjelder. Her har de de siste årene fått et stadig bedre utvalg, og de fleste pol har et ok utvalg – mens de store polene ofte har et godt utvalg. Selve innkjøpingen av øl skulle være en grei skuring for de fleste, men det er likevel noe å passe på når øl skal kjøpes og oppbevares.

 Verdt å vite: Også sterkøl går på ølkvoten når du handler øl i utlandet eller på taxfree. Les mer her.

Sjekkliste for innkjøp - les mer

  • Sjekk holdbarheten, fersk øl er best opp til 5,5 % prosent alkoholvolum.
  • Unngå å kjøpe kaldt øl, når du skal lagre ølet. Velg heller temperert øl.
  • Unngå ekstrem varme eller kulde ved oppbevaring. Ølet skal stå mørkt, tørt og oppbevares best rundt 12-14 grader.
  • Sett ølet i kjøleskapet 3-4 timer før servering.
  • Ølflasker skal stå, ikke ligge. Unngå brå bevegelser på ølet før servering.

Lyst øl er en ferskvare og den skal nytes og ikke lagres lenge. Komplekse øltyper er bedre egnet til lagring og disse må lagres mørkt og kjørlig om man ønsker et bedre smaksbilde. Det er viktig å være klar over ølets fiender, som er varme, lys, luft og fett.

Lys og luft ødelegger ølet, derfor er glasset på ølflaskene brune. Skjerm ølet fra sollys, da sola ødelegger ølsmaken. Det er et stoff i humlen som reagerer på lys, og resultatet kan bli uheldig smak og lukt. Ølet skal ikke luftes slik som vi gjør med vin og straks ølet er åpnet, skjenkes det og nytes.

Ølsmaking er en kunst og vitenskap for mange. Ofte kan vi lese ulike øltester der smak, aroma og farge har blitt vurdert, før ølet har fått sitt terningkast. Men hva er viktig når du skal smake på øl? Godt øl skal ha smak av humle og malt og det finner vi ofte i en pilsner. Øltyper som hveteøl, ale, porter og stout innholder andre smakselementer. Ale og hveteøl skal være fruktig, mens porter og en stout kan bære preg av sjokolade og kaffesmak.

Ølet må ha balanse mellom smakene, der man oftest ser etter sødme, bitterhet og fruktighet. Når du leter etter smaker er også temperatur og glassvalg viktige elementer for å få frem ølets egenskaper.

Smakene i øl - les mer

Hvilke smaker er verdt å merke seg når man skal teste øl og hvor kommer disse smakene i fra?

Sødmen i ølet kommer fra kornet. Når kornet er vætet, spiret og tørket kalles det malt. Tørkingen av korn skjer på ulik temperatur og gir forskjellige maltyper som varierer i sødme og smak. Når man lager øl varierer reseptene i kombinasjon av pilsnermalt, bayermalt, karamellmalt og fargemalt.

Bitterheten i ølet kommer fra humlen som man bruker i ølproduksjon. Humle er en frittvoksende plante som også vokser i Norge. Under gode vekstvilkår kan planten vokse opp til 10 cm i døgnet. Det er et stoff som kalles lupelin som ligger i humlekonglene man bruker i ølproduksjon. Humle blir ofte kalt for ølets krydder og gir ølet smak og aroma. Humlen kan også gi ølet et krydret, sitrusaktig eller jordaktig smak og aroma.

Ølets fruktighet kommer i fra gjæren. Under gjæringsprosessen skilles det ut estere (gjæringsaromaer), som gjør ølet fruktig. I ølproduksjon skiller man på to typer gjæring, under- og overgjæring, og overgjæret øl gir mest fruktighet. Kullsyre og alkoholen i ølet gir henholdsvis friskhet og fylde.

Øl består av rundt 800 smakskomponenter. For å kjenne på noen av disse elementene er det viktig å smake på ølet temperert. Som en hovedregel kan vi si at riktig temperatur er:

  • Lager/pils 6-7 grader
  • Hveteøl og blonde 7-8 grader
  • IPA og pale ale 8-10 grader
  • Porter og stout 12-14 grader

Disse temperaturene gir de beste forutsetningene for selve smaksopplevelsen.

Når man smaker på øl bruker man synsinntrykk, lukte- og smakssansene. Stikk nesen ned i glasset, hev glasset opp mot lyset og vurder fargen, beveg glasset og la ølet sirkulere før man smaker. Også ettersmak og helhetsinntrykket er viktig, før man gjør opp sin egen mening.

Hvordan smaker du? - les mer

Når man skal smake på øl finnes det en del regler. Man starter alltid med å smake på det lyse ølet, for deretter å bevege seg mot det mørkere og mørke. I tillegg bør man under selve smakingen ha tilgang på noen nøytrale kjeks og vann, som man benytter i mellom øltypene for å nøytralisere munnhulen.

Når man vurderer øl er det viktig å skjenke ølet riktig. Bruk et tulipanformet glass med stett, slik at varme fra hånden ikke påvirker ølet. Hell ølet midt i glasset, slik at kullsyren frigjøres og at du får skum. Normal øl mengde ved smaking er 5-6 cl.

Det første steget er deretter å vurdere fargen. Det meste øl med unntak av ufiltrert øl er alltid klar og gir oss en indikasjon på hvilken smak vi kan vente oss.

Steg nummer to er å lukte på ølet før man går i gang med selve smakingen. Sett ord på hva du lukter, og kjenn spesielt etter alkohol, smør, grønne epler, frukt, syrlighet eller nellik.

Det tredje steget er å smake på ølet. La ølet rulle rundt i munnen, trekk inn luft og kjenn på smaken. Det søte, salte og syrlige kjennes langt fremme på tungen, mens fruktighet og fylde kjennes midt i munnen. Kullsyren oppleves som friskhet. Bitterheten kjennes langt bak på tunga og etter at ølet er svelget oppleves totaliteten av bitterheten i ølet.

Til sist vurderer man selve ettersmaken og klassifiserer ølet ut i fra den totale smaksopplevelsen.

Ett godt øl fortjener i likhet med vin og cognac riktige glass. Mange glemmer at glasset har veldig mye å si for selve smaksopplevelsen. La det være sagt først som sist, å nyte en øl fra et glass fremmer mye mer smak og aroma enn om du drikker ølet rett fra flaska eller boksen. Ulike typer glass benyttes for å fremheve karakteren i de ulike øltyper. Norge har mye å lære av de øldrikkende nasjoner som Belgia, Tsjekkia og Tyskland, der de alltid benytter riktig glass for at smaksopplevelsen skal være førsteklasses.

Glassvalg - les mer

I generelle trekk kan man si at glassene bør være tynne, gjerne rette, men toppen av glasset bør være mindre enn glassets tverrsnitt. Dette bevarer kullsyren og holder ølet friskt lengre. Smalere topp holder skummet nede i glasset, noe som bidrar til å beskytte ølet. Har glasset et vid åpning forsvinner kullsyren raskere og ølet blir raskt dovent.

130703_glass_pilsner

Pilsnerglass: Til pils og lager kjenner vi i Norge best det tradisjonelle «halvliterglasset». Skal du investere i pilsnerglass til hjemmet vil vi derimot anbefale et smalt glass med en tykk, kort stett – som «samler» seg litt på toppen av glasset. Dette gjør at aromaen holdes bedre og styres mot nesen. Stetten gjør at ølet holder seg lengere kaldt i glasset ettersom du ikke holder rundt det. Egner seg bra som et allround glass for øl.

130703_glass_hveteol

Hveteølsglass: Dette er det tradisjonelle, tyske hveteølsglasset, som typisk smalner på midten og går ut i en opp/ned klokkefasong på toppen. Innsmalningen på midten gir bevegelse i ølet og frigjør aroma som styres gjennom klokken opp mot nesen slik at aromaen treffer riktig. Passer også godt til pils og blond.

130703_glass_ipa

IPA-glass: Et forholsvis nytt glass er IPA-glasset med sin karakteristiske form. Den stettlignende nederste delen kan ha riller, noe som frigir aroma svært effektivt når du drikker av det. Smaler av mot toppen, noe som styrer aromaer mot nesen for en ekstra god øl-opplevelse. Passer også godt til pale ale.

130703_glass_tulipan

Tulipanglass: Dette glasset har fått sitt navn etter formen, det ligner rett og slett en tulipan, og kan minne om et romslig cognac-glass. Et godt allround glass for de fleste øltyper, men er oftest brukt til mørke øltyper som porter og stout. Det vide midtpartiet gjør at man lett kan rotere glasser for å frigi aroma.

Øl servers også i andre typer glass, pilsnerglasset, litersmugger, ølstøvler og krus for å nevne noen. En regel gjelder alltid, hvert øl har sitt glass. Utover glassvalg er det også andre parametere som er viktige for at ølopplevelsen skal bli fullkommen. Det være seg at glasset er vasket riktig og ikke inneholde rester av fett eller andre urenheter. Til sist må ølet være skjenket riktig og temperaturen tilpasset ølvalget.

Å skjenke øl skal ta litt tid. Å drikke det skal være en sanselig opplevelse, og tørsten skal bygges opp i likhet med skummet under skjenkingen. Senker man tappehastigheten, får du et glansfullt skum som holder lengre, samtidig med at kullsyren frigjøres. Aromaene kjennes bedre og du slipper å få så mye kullsyre i magen.

På pubene ser det så lett ut når ølet skjenkes av de proffe. Det er forskjell å tappe øl fra tappetårn og å hele ølet fra flaske eller boks. Ølet som skjenkes på pub drives frem av trykk og det er viktig å holde glasse skrått, slik at ølet ikke skummer over. Når du skal skjenke ølet fra flaska eller boksen har du ikke trykket og du må lage skummet selv.

Skjenke øl - les mer

Fire enkle trinn kan være greie å følge når du skal tappe et øl.

  • Finn frem et rent ølglass. Skyll gjerne glasset i iskaldt vann og rist det godt. Glasset kan stå på bordet eller du kan holde glasset i den ene hånda og flaska i den andre.
  • Holder du glasset i hånda er det fint å skrå glasset. Skjenk ølet med middels fart midt i glasset. Står glasset på bordet bør tappehastigheten reduseres noe. Målet er å danne skum og fjerne noe av kullsyren, samtidig som aromaene i ølet skal frigjøres. Pass på at ølet ikke slås ned langs glasset, da du vil miste skumtoppen.
  • Skjenk ølet forsiktig gjennom skumtoppen i glasset, til du har igjen litt øl igjen i bunnen av flaska.
  • Rist opp det gjenværende ølet i flasken, og topp glasset med mer skum. Har du tappet ølet riktig skal du ha et skumlokk på en halv tommels lengde.

Så er det selvfølgelig ingen regel uten unntak. Stout, ale, mørk lager og kraftige øltyper skjenkes midt i glasset som en raus cognac. Skjenk ølet rolig i glasset, da øltypene ikke har så mye kullsyre i seg. Slik sett unngår du å miste for mye av kullsyren. Bruk et glass med vid klokke.

Hveteøl behandles også litt annerledes, da det er ufiltrert øl som kreves at flasken snus før ølet skjenkes. Ølet skjenkes i to runder, der første skjenking skjer skrått i glasset. Deretter avslutter du tappingen med å rette opp glasset og toppe glasset med fint skum. Bruk et høyt glass.

Øvelse gjør mester, lykke til!

Vi håper du har hatt nytte av vår lille ølskole!

Lykke til som ølsmaker!

Personvern