Renhetsloven av 1516

Publisert i Alle artikler, Ølets historie

23. april 1516 innfører Hertug Wilhelm IV av Bayern loven som slår fast at det kun er tillatt å bruke vann, byggmalt og humle i øl…

1611-tekst Frode Henriksen | 1611-foto Jørn Tore Persen

 

…Med dette er renhetsloven, ”Das Reinheitsgebot”, som regnes for å være en av verdens eldste matvarelover et faktum.

En vanlig misforståelse er at loven kom til for å sikre kvaliteten i øl. Dette er nok ikke helt riktig. Noen sier den har sin opprinnelse i muligheten for beskatning av bygg, mens andre mener det var for å sikre at hvete og andre kornslag skulle være forbeholdt matvarer.

I Norge innførtes bestemmelsen 28. juni 1912 gjennom ”Lov om tilvirkning, innførsel og beskatning av øl”. Selv om det i utgangspunktet kun skulle brukes vann, byggmalt og humle, har man senere også tatt med gjær – og tillatt bruk av malt fra andre kornslag.

Selv om loven ble satt til side av EU-domstolen 12. mars 1987, og Norge opphevet loven i 1994, brygger de fleste kommersielle norske bryggerier fortsatt etter bestemmelsen. Loven er også mye fortsatt mye benyttet i Tyskland, hvor kunstige smakstilsetninger, enzymer eller konserveringsmidler ikke brukes i ølbryggingen.

Renhetsloven må ansees å ha vært en viktig bidragsyter til det faktum at det stort sett kun brukes korn i ølbrygging  – selv om det i noen områder er mer vanlig med billigere ingredienser som ris og mais.

Øltypen IPA (India Pale Ale) kjennetegnes blant annet ved den store mengden humle som brukes i bryggeprosessen. Hva er IPA?

Personvern