Hurra for 17. mai!

Publisert i Alle artikler, Om øl, Ølets historie

140516_grunnlovsdagFoto: Frode Henriksen

Grunnloven er 200 år, og jeg har i den forbindelse sett på hvilken betydning den hadde for alkoholpolitikken i sine første år. Danskekongen hadde i 1756 innført forbud mot brennevinsbrenning i Norge, et forbud som skulle sikre inntekter til krigføring. Det ble derfor ansett som et viktig symbol på frigjøringen fra Danmark da forbudet ble opphevet i forbindelse med innføringen av Norges grunnlov i 1814.

Dette fikk naturlig nok følger. I følge en lov av 1816 kunne den som eide eget land fritt brenne brennevin av korn dyrket i egen jord. Også for salg! Det man derimot ikke hadde tatt høyde for var potetens inntog i Norge – som ikke var omfattet av loven. Det innebar at man ikke trengte å dyrke potetene selv for å kunne drive salg av alkohol. Dette ble derimot rettet opp i 1824 da også rotfrukter ble tatt inn i loven, men det var fortsatt fullt lovlig å tilvirke og selge brennevin så lenge du dyrket råvarene selv.

Det er vel ingen hemmelighet at da Norge fikk egen grunnlov ”havnet landet på fylla”, bokstavelig talt. Alkoholkonsumet steg fra anslagsvis import av 1,5 liter ren alkohol per innbygger i 1814 til svimlende 7 liter egenprodusert ren alkohol i 1833. Per innbygger. Medregnet barn og kvinner! Nye skikker, som at tjenestefolk krevde rett til å bestemme drammer i tillegg til kosten kom. Dette gikk husbonden som regel med på da dette var billigere enn lønnspålegg, dessuten holde det humøret oppe hos tjenestefolket. I bondehusholdet dukket morgendram, ”appetittsup” før middag og sovedram opp i kostholdet.

Det er lite nedskrevet som tyder på at det ble produsert mye øl for salg i tiden etter at vi fikk egen grunnlov. Men det fantes tidlig malterier i datidens Christiania, noe som kan tyde på at hjemmebrygging var utbredt. Så selv om det ble servert øl på kneiper, antar man at dette ølet var hjemmebrygget eller importert. Men i 1825 dukker det opp skrifter som omtaler en av Christianias kjøpmenn, Jørgen Youngs svært gode øl – som ble etterfulgt av flere andre bryggerier fra  rundt 1830 og i årene som fulgte.

Kanskje fordi man ikke produserte mye øl, som tross alt har lavere alkoholvolum enn brennevin. Men det sier seg selv at noe måtte gjøres, og i 1827 ble det innført avgift på kjeler for hjemmebrenning. Per kjele, uansett størrelse. Da viste bonden entreprenørskap, små brennerier forsvant og store besto. Faktisk ble antallet kjeler redusert fra over 40.000 på midten av 1820-tallet til rundt 10.000 registrerte kjeler etter loven av 1827. 10.000 mer effektive produsenter, som i tillegg produserte både bedre og sterkere brennevin. Mens man tidligere hadde drukket råsprit begynte man nå med destillering og tilsetting av smaksstoffer.

Å redusere antall kjeler viste seg altså å ha liten eller ingen virkning på alkoholforbruket. Derfor ble det i 1842 foreslått forbud mot brennevinsproduksjon, noe som ble avvist av kongen. Et senere resultat var at man i 1845 fikk bevillingstvang i kommunene, og i 1848 avgift per liter tilvirket brennevin.

Og her satt jeg og trodde at bevillingskrav og avgift var noe som ble innført det året jeg fylte 18…

Ha et strålende jubileum!

…med godt øl i glassene!

Kilder: Ølakademiet, Forbundet Mot Rusgift, Oslo Kommune Byarkivet.

Share

Har du gavekort som snart går ut? Les mer her ...

Personvern