Beavertown Extravaganza

Publisert i Alle artikler, Reisetips

Beavertown og sjefsbrygger Logan Plant fører sammen verdens beste bryggerier og tusenvis av ølnerder –  da må det bli ekstravagant.

God stemning på Beavertown

1611-tekst Svein Amund Åsebøl Hansen | 1611-foto Svein Amund Åsebøl Hansen

 

Det er få ting som er bedre for en øl-entusiast  enn å vente utenfor en festival man vet blir magisk, nemlig The Beavertown Extravaganza. Summingen er lystbetont. Meningsfeller står og diskuterer bryggemetoder, sladrer om de nyeste samarbeidsbryggene eller om gammel NEIPA.

Logan Plant, sønn av musiker Robert Plant, står og prater med en av vaktene. Han ser litt nervøs ut der han står, vel vitende om at nærmere 4000 øltørste mennesker snart finner ut om sine 55 pund var verdt å bruke på arrangementet i Printworks London.

Ølnerder fra feil side av Atlanteren

Ved matbodene utenfor, en halvtime før dørene åpnes, står Rick og Derrick fra USA. Med seg har de en håndskrevet liste over 23 bryggerier som skal testes ut. Øverst står Other Half  fra New York og norske Lervig.

Det ser ut som om dere er klare for festival?
– Å, ja. Vi lagde en liste over de vi må få med oss. Selve toppen av kaken. Begge smiler. Fulle av forventinger.

Hva forventer dere av opplegget her?
– Vi har begge vært store fans av Beavertown i årevis, så da vi hørte  om arrangementet kjøpte vi billetter i god tid på forhånd. Vi forventer å se hvordan det fungerer å bringe sammen de beste bryggeriene i verden, og hvilke muligheter det gir deg som fan og kunde.  Vi får en unik mulighet til å smake noe av det beste i verden, selv om glassene kunne ha vært litt større..

Rick og Derrick  ler med jovial tone, og gjør seg klare til å entre Printworks-lokalene.

Populær norsk humlejuice

Mike Murphy og norske Lervig er eneste representant fra moderlandet. Ølakademiets utsending sniker seg til noen ord fra den joviale amerikaneren som står og skjenker til en stadig lengre og pulserende kø. Pressende frem mot fersk humlejuice fra Stavanger.

Mike, hvordan føles det å være en del av dette sirkuset her?
– Jo, ganske spennende. Det er fint å være en del av en så stor festival.

Akkurat nå så er dere det eneste norske bryggeriet her?
– Å, virkelig. Jeg visste ikke det før i går. Men vi har en del markedsføring rettet mot England og har opp gjennom årene fått god kontakt med bryggeriene her.

Det er en unik atmosfære på slike festivaler og man kan virkelig se hvordan håndtverksøl bringer folk sammen. Hvordan ser du på Norge som en del av dette samholdet?
– På mange måter er Norge som andre nasjoner og ølregioner. Selvfølgelig har vi det mer stille her oppe på berget, samtidig som nordmenn er avslappet og på mange måter fornøyde med de de har fått til. Lenger sørover er folk kanskje litt mer stresset, men vi ser at de blir stadig mer interessert i hva som foregår i bryggeriemiljøene i nord.

Flere i Norge og Europa vil vel være enige i at dere produserer kvalitetsøl på løpende bånd. Hvordan jobber dere for å å klare å være kreative og nyskapende?
– Gjengen i Lervig tillater meg å prøve mye nytt. Samtidig liker vi å reise mye rundt på festivaler og å møte andre bryggere. På den måten ser vi hva som trender, også prøver vi å lage vår egen vri på det.

Mike smiler fra øret til øret og skjenker en blodfersk Tasty Juice. Humlen svir i ganen før  de fruktige tonene overtar. Nydelig. Folk storkoser nå. Et Mariachi-band går skaper stemning, og flere bryggere holder spennende foredrag.

Veien videre

Hele tre timer før skjenkestopp har flere av mest etterspurte bryggerien gått tomme.  Køen til Trillium har vært lang hele kvelden igjennom, men har fortsatt å skjenke. Buxtons samarbeidsbrygg med Omnipollo gikk unna iløpet av tre timer, fortalte en fortvilt frivillig undertegnede. Flere klagde også over flere av køene, og en ordsmed fra Ukrainia hadde allerede omdøpt Extravaganza til Exqueuegavanza på arrangemtets facebook-side.

Hva kan så forbedres?

En mulighet er å selge færre billetter. Det ville resultere i mindre kø og mer av det mest populære ølet til flere. Eller om bryggerne selv ha ansvaret, da må flere tønner tas med til en øltørst ansamling. Flere av de besøkende har kommet langveisfra, og da er det ekstra kjipt når flere av de ettertraktede bryggeriene går tomme.

Inntektene  fra festivalen vil nok overstige flere millioner, men samtidig er utleggene store. Det koster å få besøk av verdens beste bryggerier. Håpet må være at Logan Plant  og hans gjeng tar med seg det som funket: bryggeriene, lokalene, mattilbudet, men hører på fansen for å gjøre neste festival enda bedre.

Vi sees i hvertfall neste år, Printworks.

To  (av hundrevis) av høydepunkter:

 Trillium  Brewing Company – Affogato (sammarbeid med J.Wakefield)

Imperial Stout på 13,3 %

Nydelig kaffearoma. Lite alkoholaroma fra et såpass sterkt øl.

Tykk munnfølelse, med noter av vanilje, hasselnøtter, sjokolade og espresso.

En varm, lang finish.

 

LoverBeer – Sale

Oud Bruin på 9,2 %

Aged Sour ale/ w Cherry. 20 måneder på tønne.

Nydelig aroma av sure kirsebær, grønne epler og plommer.

Middles munnfølelse. Noter av treverk, dadler og røde bær. Stikker litt surt, men balansen er fin. Rund. Vinøs.

Lang, syrlig finish.

Personvern